Dronning Victoria

Dronning Victoria var en veldig innflytelsesrik dronning, som ledet en fremtredende nasjon gjennom en stor omveltning. Både den første og andre industrielle revolusjon bragte Storbritannia, og andre nylig industrialiserte land stor rikdom. En tilleggsfaktor som ga Storbritannia en fordel var Victorias verdensomspennende imperium. Tilgangen på råvarer var gunstig for industriproduksjonen. Når Victoria i tillegg ikke stakk kjepper i hjulene for dem som ønsket å tjene penger, ble dette en periode med stor økonomisk vekst. London slik byen så ut omkring 1850 Gjennom imperialismen og baksidene ved industrialisering kan vi si at den voldsomme økonomiske utviklingen som fant sted gikk på bekostning av de nederste i det britiske samfunn, og på bekostning av menneskene i andre verdensdeler. Allikevel har utviklingen stort sett vært positiv. Finanskapitalismen har dessuten gjort det enklere å investere penger i flere prosjekter, slik at penger ikke nødvendigvis hoper seg opp hos adelen på

Kampen mot sosialisme i Storbritannia som oppstod under Victorias styre var en naturlig konsekvens av den utviklingen Europa hadde sett. Gjennom en rask industrialisering, og dermed fremvekst av dem som motsatte seg utviklingen, hadde man fått en ny politisk front. Denne fronten sto, fra kommunistenes/sosialistenes side, mot alle i borgerskapet og adelen. Altså ble det på en måte arbeiderne mot resten av samfunnet. Victoria var lederen for den tids mest vellykkede kapitalistiske samfunn, og ønsket ikke disse endringene velkommen. Sosialismen var en motsetning til alt det britiske samfunnet bygget på. Dermed ble sosialistiske ideer utestengt.  Her ser vi Margaret Thatcher som bruker en kost til å feie Storbritannia rent for sosialisme. I nyere historie, og særlig etter andre verdenskrig har vi sett at Storbritannia har adaptert noen sosialistiske ordninger. For eksempel "The National Health Service" eller NHS for kort, som er et offentlig eid og drevet helsevesen

De fleste land har i dag sosialistiske politikere og bevegelser, og med økende polarisering i verden er denne fløyen på veg opp og frem. Det er dog store forskjeller mellom bevegelsene og mange sosialister er uenige om hvor langt man skal gå for å oppnå det klasseløse  samfunnet. I Norge, som har en sterk sosialdemokratisk tradisjon, er store deler av den sosialistiske blokken enige om at staten ikke skal være altoppslukende i samfunnet, men allikevel være en sentral aktør. Sosialdemokrati er en styreform som legger stor vekt på politiske og individuelle rettigheter, selv om den økonomiske kontrollen er høy. Dessuten mente sosialdemokratene at sosialisme skulle gjennomføres med demokratiske reformer, og ikke med revolusjoner som kommunistene mente. Sosialismen blir av mange sett på som en mindre ekstrem utgave av kommunismen, men som allikevel har likhet som uttalt mål. Dette er på mange måter uriktig. Egentlig er kommunisme en form for sosialisme, der sosialisme blir en samle

Dronning Victoria og hennes nasjon av kapitalister fikk ikke holde på helt uhindret. Faktisk var det mange som mente at samfunnsutviklingen gikk i gal retning. En av disse var Karl Marx. Som en motreaksjon på urbanisering og industrialisering utviklet Karl Marx ett nytt tankesett og politikk for likhet og brorskap i den nye verden. Denne politikken het kommunisme. I kommunismen var alle mennesker og folk like, skulle ha like muligheter og ha lik tilgang på varer og tjenester som ble produsert. I motsetning til ved kapitalisme, der noen få kapitaleiere eide produksjonsmidlene og lønnet arbeiderne for leie av deres arbeidskraft, skulle man i kommunismen eie produksjonsmidlene sammen og dele på utbyttet. Ingen samfunn har klart å implementere kommunismen slik Marx beskrev den og det er ingen land som aktivt søker dette i dag. Dog er det krefter innad i land og samfunn som ønsker å utforske dette. Dog vil nok kommunismen forbli en utopi. Med den industrielle revolusjon som baktepp

Dronning Victoria ble ikke født inn i en arbeiderklassefamilie, for å si det sånn. Da er det heller kanskje ikke rart at hun ikke hadde mye til overs for kommunister eller sosialister. Hun var opptatt av tradisjon, og økonomisk likhet er ingen britisk tradisjon. Dette kartet viser forekomster av mineraler, kull og petroleum. Den Britisk/Norske delelinjen i Nordsjøen går omtrent der  oljeforekomstene på kartet slutter. Det som dog var en britisk tradisjon var at velstanden i riket var sentrert på få hender,  altså hos de adelige familiene og kongehuset. Dette endret seg med finanskapitalismen som var fremtredende i Storbritannia, og som absolutt fortsatt er det. London har i lange tider vært verdens finanshovedstad, med store banker samlet i byens kjerne. Denne utviklingen kan hende snur om britene faktisk gjennomfører Brexit. Faktisk er Londons posisjon allerede noe svekket som følge av den uavklarte situasjonen som i realiteten har vart siden 2015/2016. Tidligere, men både f

Det kapitalistiske systemet som er utbredt i dagens vestlige verden kalles ofte finanskapitalisme. Det var nå bankene, som satt med de fleste verdiene i samfunnet, som sto for finansieringen av prosjekter. Dette gav bankene mye makt, men gav også muligheter for fremvekst av en ny samfunnsklasse; middelklassen. Selv om middelklassens virkelige opptur ikke kom før 100 år senere, les 1950-2000, var dette en positiv utvikling. Nå kunne flere komme med sine gode forretningsideer og få tak i kapital nok til å realisere dem. Adelighet fikk mindre å si når banken avgjorde lånesøknader basert på om de selv ville tjene penger på det. Dette har også lagt grunnlaget for børsen, og den store omsetningen der. Gjennom perioden i verdenshistorien som huser første og andre industrielle revolusjon skjedde det også en utvikling i vestens økonomiske systemer. Bankvesen og finansiering endret seg slik at andre grupper enn adelen nå fikk mulighet til å investere i infrastruktur, selskaper og annet,

I dag er de aller fleste kongehus knyttet sammen gjennom familiære bånd, og det norske og britiske er intet unntak. Vår egen Kong Harald V er faktisk en etterkommer av Dronning Victoria! Hennes sønn, Kong Edvard VII, var faren til den norske Dronning Maud. Om hun var norsk eller ikke kan diskuteres, men hun var i alle fall Norges Dronning. Altså var Dronning Victoria bestemoren til Dronning Maud. Dette betyr at Kong Harald V er Dronning Victorias tippoldebarn! Kanskje er det flere nordmenn som har kjente, europeiske slektninger? Det er ikke for ingenting at Dronning Victoria for ettertiden er blitt kjent som: "Europas Bestemor" Kilder: -  https://snl.no/Victoria_-_britisk_dronning -  https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27622

Storbritannia er nok den europeiske staten mange tenker på først når de hører ordet imperialisme, og dette er ikke tilfeldig. Storbritannia hadde det største imperiet i verden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Da strakk imperiet seg over 36 millioner km 2 og huset omtrent 500 millioner mennesker, som var én fjerdedel av verdens befolkning den gang. Denne utrolige koloniseringen og etableringen av imperiet kunne ikke ha funnet sted uten en sterkt imperialistisk leder, og det var det britene hadde i Dronning Victoria. For at europeiske makter skulle kunne fokusere på ekspansjon utenfor Europa, måtte forholdene være stabile hjemme. Dette sørget Victoria for, da hun hadde mange gode forhold til de fleste europeiske land. Mange av disse forholdene var familiære. Stabiliteten i Europa, som selvfølgelig er relativ ettersom det også ble utspilt konflikter i Europa i denne perioden, sørget for at man kunne fokusere på andre ting. At denne stabiliteten hadde betydning

Gjennom århundrer har europeiske makter søkt å utnytte de ressursene som fantes i verden. Dette ble ofte gjort gjennom geografisk ekspansjon. Kolonier ble opprettet i alle verdensdeler, og dette brakte stor rikdom til de europeiske kongehusene. De som ble utnyttet satt igjen med meget lite av disse finansielle verdiene, men økonomisk vekst for ikke-europeiske folk var heller ikke imperialistenes mål. En annen viktig, men tragisk, side ved imperialisme var menneskesynet imperialistene utviste overfor de som bodde i koloniene. Disse menneskene ble sett på som mindreverdige, særlig utviste Britene et slikt syn, og dermed var det ikke noe problem å utnytte dem. Det britiske imperiet var, i sin storhetstid på 1920-tallet, verdens største imperium. Det er antatt at på denne tiden levde mellom 20-25% av verdens befolkning under britisk styre.  "The empire on which the sun never sets" Dette kartet viser hvordan den kjente frasen som sier at solen alltid skinner på det britis

Da den andre industrielle revolusjon for alvor skjøt fart mot slutten av 1800-tallet var Storbritannia ikke lenger ledende på industriell utvikling. Det ble utviklet ny teknologi og nye ideer innenfor ledelse, og mange av disse nye produktene og ideene kom enten fra Tyskland eller USA. Bertha Benz på den første turen med automobil En av nyvinningene denne perioden brakte med seg var automobilen, som senere også ble kjent som motorvognen, og nå kun bilen. Den tyske Carl Benz hadde designet denne første versjonen, men det var hans kone, Bertha Benz som først gjennomførte en tur på denne maskinen. Også i disse dager er Mercedes-Benz, bilselskapet som ble dannet på dette grunlaget, en foregående aktør på feltet. Både amerikanerne og tyskerne er kjente for sin bilproduksjon. Den var kanskje mer fremtredende i USA for noen tiår siden, men den tyske bilindustrien står igjen som en av verdens fremste. Det faktum at nasjoner som Tyskland og USA ble foregangsland var ikke fordelaktig for

Den viktigste nye næringen for britene var tekstilindustrien. De nye vevemaskinene gjorde det enkelt og effektivt å tjene penger på å lage tekstiler. Her fantes dog baksider, og en av disse var barnearbeid. Mot svært enkel mat måtte barna utføre særs farlig og krevende arbeid. Flere av dem ble spiddet i hjel under vevemaskinene, der barna skulle fjerne lo mellom nålenes intense stikking. Dronning Victoria regjerte i Storbritannia under høyden av industrialiseringen. Under hennes styre gikk landet fra å være et tradisjonelt jordbrukssamfunn til å bli et urbanisert industrisamfunn. De nye oppfinnelsene denne epoken bragte Storbritannia gjorde det enklere å utkonkurrere andre nasjoner, og anskaffelsen av nye kolonier over hele verden gikk lettere enn noen gang tidligere. Imperialismen var viktig, og dronningen var helt klar på at det britiske imperiet skulle ekspanderes. Dronning Victoria i den kongelige vognen, hentet fra The British Museum "Dronning Victoria var den før

Edward, Duke of Kent - Victorias father Da Victoria ble født var hun ikke datter av hverken noen kronprins eller en konge. Hun var arvtager, men ikke etter direkte ane. Faren hennes, hertug Edward av Kent, var den regjerende kongens fjerde sønn. Altså var det andre foran henne i tronfølgen. Det var kun flere år senere, da Edward og hans brødre hadde dødd uten andre arvinger at Victoria ble dronning. Victorias far ble selv aldri monark. Hennes bestefar var Georg III av huset Hannover. Senere kom Victoria til å endre husets navn til Sachsen-Coburg-Gotha som følge av sitt forhold til en av hennes statsministre, Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Etter 1. verdenskrig skulle dog navnet endres atter en gang, fordi anti-tyske følelser nå florerte i den britiske befolkningen. Husets navn ble nå Windsor. Kilder: -  https://www.britannica.com/topic/list-of-British-monarchs-2059315 -  https://snl.no/Victoria_-_britisk_dronning -  https://www.npg.org.uk/collections/search/person/mp0251

Victoria ble født i år 1824, midt under den industrielle revolusjon. Hun ble dronning i år 1837 og regjerte frem til 1901. Under hennes regjeringstid gjennomgikk Storbritannia store omveltninger og endringer. Det var ikke bare det øvrige samfunnet som opplevde dette, men også monarkiet i seg selv ble endret. I løpet av dette århundret gikk den britiske monarken fra å være en reel politisk innflytelse, til å bli det seremonielle statsoverhodet vi kjenner i dag. Victoria giftet seg med en av sine statsministere, Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Ekteskapet blir beskrevet som ett av kjærlighet. De to fikk ni barn. Han var ikke særlig populær blant de britiske aristokratene, men dette brydde ikke dronningen seg om. Albert og Victoria Senere ble Dronning Victoria beskrevet som særs konservativ i innenrikspolitiske spørsmål. Det ble sagt at hun bare ble mer og mer konservativ. Dette må sees i forhold til samfunnet for øvrig. Kanskje forandret hun seg ikke like raskt som samfunnet

Hei,  Jeg heter Christian Rorge og går studiespesialisering på tredje året ved Bø Vidaregåande Skule. Vi har fått i historieoppgave å skrive en blogg om hendelser knyttet til 17- og 1800-tallet. Blogginnleggene vi skal skrive, skal for å svare på oppgaven, handle om en historisk viktig person som kan koples opp mot industrialiseringen, imperialismen og sosialismen/kommunismen. Til å besvare denne oppgaven har jeg valgt å ta utgangspunkt i Dronning Victoria av England. Hun har spilt en historisk særs viktig rolle, kanskje ikke så uvanlig for en regent. Håper innleggene som kommer fremover vil bli interessant lesning.